søke (forsøke; forsøk, besøke, ansøgning (eller ansøkning) ut; ute; (utse; utstaa o.s.v.) udmerket, udelukkende uten (utenfor; utenlands; utenad) I følgende tilfælde, hvor uttalen er vaklende, eller der er en bestemt forskjel i uttalen i de forskjellige landsdele, kan der indtil videre skrives baade haard og bløt konsonant. I følgende ord bør, overensstemmende med den almindelige uttale i det dannede bymaal, skrives bløt konsonant, uagtet de i det gamle sprog og i landsmaalet har haard: helvede knuge lader (gebærder) Bløt konsonant bør ogsaa skrives i: præp. ad; broget; grube; rage frem, op (fremragende); sprog; ruge; vaag smal bugt); vaag ( (= løftestang); bevaagen (t. bewogen); vag (fr. vague). IV. I ordrækkerne I-II er der ikke tat hensyn til saadanne særnorske ord som for tiden aldrig eller kun ganske undtagelsesvis skrives med bløt konsonant; f. eks.: B. Konsonantfordobling. Dobbeltkonsonant skrives i utlyd efter kort vokal: 1. Alm. i norske egennavn. a. Stedsnavn: Besseggen; Folgefonn; Kinn; Moss; Voss; b. Personnavn (gamle og folkelige): Finn; Hall; Kjell; 2. For at forebygge tvetydighet eller feillæsning: a. i en del hjemlige ord, især saadanne som er særlig |